Foto: Augustus Moltubakk

Tone Hansens åpningstale

Torsdag 7. mars 2024 holdt direktør ved Munchmuseet, Tone Hansen, den offisielle åpningstalen for Vinterfestspill i Bergstaden.

På 1880-tallet tok Arne Garborg et tak for ytringsfriheten som selve livsgrunnlaget for all tanke, for all utvikling, og for all sivilisasjon.

Kjære alle deltakere og arrangører – for en fantastisk anledning dette er. Det tok ikke lang tid før jeg sa ja til å holde denne talen da jeg ble spurt – særlig fordi jeg allerede hadde kjøpt billetter til Vinterfestspillene for lenge siden. Jeg ble bedt om å holde en tale fri for hyllester til Røros, heller om noe som du brenner for. Vel – her kommer likevel en festtale – til ytringens pris.
Garborg understrekte i sitt virke ytringsfrihetens betydning for samfunnets utvikling i sin tid. Og han ble selv rammet av sensur.

Her i Norge har mange av oss blitt vant til å betrakte ytringsfriheten som en selvfølgelighet – ikke en frihet som krever kontinuerlig kamp for å bevare.
-Kanskje har vi blitt litt sløve. Kanskje har vi også blitt gode til å holde tilbake fordi det gagner oss å tilhøre og forsvinne inn i flertallet.

Men her har det vært et perspektivskifte.

I den globale verden vi kjenner i dag, er ytringsfriheten noe vi må forsvare og gjøre skarpere – ikke sløvere. For vi er en del av den globale verden. I år vil demokratiet bli satt på prøve med valg i over 70 land. Vi ser at trusselen om valgdesinformasjon forsterkes av AI-generert innhold og algoritmer på sosiale medier. Dette kan føre til nye former for sensur og feilinformasjon. Disse verktøyene kjenner ingen landegrenser. Heller ikke hos oss.

Krigene som pågår i vår nærhet – og som kommer tett på oss nettopp gjennom sosiale medier, påvirker og splitter – også kunstfeltet. Og risikoen for å ytre seg feil og konsekvensene av det – gjør at mange legger bånd på seg. Det er lenge siden jeg har sett et så splittet felt som vi ser i dag. En polarisering mellom kunstnere og kulturarbeidere er et ille varsel for vår tid. For med ytringsfriheten ute av syne – følger tap av mange andre rettigheter – som å bestemme over egen kropp – eller leve fritt og elske den man vil, uavhengig av samfunnsnormer. Jeg vil hevde at demokrati, ytringsfrihet, og kunstnerisk frihet er uløselig knyttet sammen. Vår evne og fristelse til å gå i takt må alltid utfordres.

Som en forvalter av arven etter en av våre største kunstnere – Edvard Munch – føler jeg et personlig ansvar for å hedre og beskytte den kunstneriske friheten. Gjennom sin kunst ga Munch, blant annet, stemme til indre opplevelser og følelsesliv som ikke alltid ble uttrykt åpent i samfunnet og som også derfor ble sett på med sjokk. Vi er ikke ferdige med disse kampene, her tror jeg mange vil være enig med meg:
Kunstnere bærer en uoffisiell, men historiske byrde av å tale sannheten til makten og å tilby politisk kritikk på vegne av det bredere samfunnet.

Kunstnere er derfor ofte de første som møter sensur, men de vil sjeldent være de siste. Vi skal lage trygge rom for både publikum og kunstner. Vi er i dag nødt til å verne om ytringsfriheten og stå opp for den kunstneriske friheten, og vi må aldri undervurdere dens betydning for et levende og fritt samfunn. Det er også derfor det er så viktig å komme sammen på slike dager som dette i dag. For man kan jo være fristet til å spørre hva frihet har å gjøre med en kammermusikkfestival på Røros?

Musikken kjenner ingen landegrenser. Mye av den musikken vi skal høre i dag – ble til under press – selv om vi tar den for gitt i dag. Og selv små nyanser som hvor musikeren kommer fra, eller komponistens bakgrunn kan være nok i dagens polariserte felt til at det skapes usikkerhet.

Vinterfestspillene i Bergstaden er en viktig aktør – der hjerter og hjerner og tanker holdes varme, i en by som åpner opp mange rom for sine gjester og lar oss oppleve bergstaden på måter vi ikke visste vi kunne. Ja her åpnes rom som selv en som er oppdratt av en rørosing ikke kjente til.
Kanskje på veien blir vi også kjent med nye mennesker og nye uttrykk vi ikke visste vi liker. Det viktigste er at vi kommer sammen – og her er kunsten leirbålet, varmen vi samler oss rundt i fellesskap.

Kunstnerisk frihet slik den får spille seg ut her denne helgen, gir musikeren og kunstneren en plattform for sine meninger og ideer gjennom sitt arbeid, uten frykt for represalier eller sensur. Og vi som publikummere får flire og le, oppleve og erfare, bli rørt og gråte, og kanskje til og med feste sammen med dem. Og er det en ting trøndere er kjent for, så er det en god fest – og en god fest – den er gjestfri og åpen.

Kjære kunstnere, arrangører – kjære publikum – la festivalen begynne! Og til arrangørene og ildsjelene – gratulerer med den store dagen, 25 år!

Tone Hansen, direktør ved Munchmuseet
Åpningskonsert i Røros kirke, torsdag 7. mars 2024
Vinterfestspill i Bergstaden

Tone Hansen, direktør ved Munchmuseet, åpningstale i Røros kirke 7. mars 2024. Foto: Augustus Moltubakk