Kjære alle sammen

Takk for at jeg får være her og oppleve Vinterfestspill og denne kvelden sammen med dere i år også.
«Den femte årstid» er et uttrykk mange forbinder med Vinterfestspill. Etter den vinteren vi nå snart skal legge bak oss kunne vi kanskje heller snakket om den tiende eller ellevte årstid..!
Men spøk til side.
Jeg kan fortelle dere at dette er vi mange som har sett frem til.
Tulipanene. Lysene. Musikken. Å sitte her og lytte og nyte –
i mektige Bergstaden Ziir – sammen.

Jeg helt sikker på at jeg ikke er den eneste her som kjenner sterkt at akkurat nå – i tiden vi står i – så trenger vi dette her.
Mer enn på lenge.
Nå trenger vi å kjenne fellesskap.
Vi trenger det som binder oss sammen. Som løfter oss og gir styrke og perspektiv – trøst – mot og håp.
Frie tanker. Frie ytringer.
Vi trenger kunsten og kulturen.

**

Sjelden har musikkens kraft – til å berøre oss og binde oss sammen, over grenser og gjennom tider – stått så klart for meg som på en kveld som denne.

Ordfører Isak V. Busch Røros kirke, torsdag 13. mars. Foto: Atle Auran

Jeg synes at dere har valgt et veldig godt og spennende tema for årets Vinterfestspill med tematikken «Frei aber einsam». I går kveld satt jeg og grunnet litt over dette, og hvilke assosiasjoner det gir meg i vår tid. Og det kan bety mye. Og jeg kunne ikke fri meg fra å sende en tanke til en stor mann som nok kjente på akkurat det å være fri, men ensom, i det øyeblikket da han gikk ut fra et visst møte i et visst hvitt hus for noen uker siden, etter å ha blitt utsatt for to bøller uten gangsyn og moralsk kompass.

Temaet åpner også for å se nærmere på ensomhet. Også ensomhet kan være både fint og nyttig noen ganger. Ensomhet i positiv forstand kan gi oss den nødvendige pausen vi trenger for å spørre oss selv om hvor vi er, hvor vi vil, om hva som er riktig og hva som er galt.

Det kan gi rom for å reflektere over hvordan musikk –kunst og kultur – har så uendelig verdi for oss, ikke bare for hver enkelt – men for fellesskapene våre.
Og det er igjen med på å gjøre oss til vi. Små og store vi.
Vi her – i kveld. Vi – musikkelskere og kunstnere fra inn og utland..
Vi – her i landet.
Vi – menneskene.

En musikalsk trønder, om enn i en annen sjanger enn det vi opplever i kveld, har sagt det bedre enn meg:
«Når Reagan (kremt) er en tulling og vinter’n e for lang…»
«Når det blæs som verst på toppan, og når galskapen får rå…»

Ja. Da gjelder det å holde omkring hverandre.

«Vi vet det her skal gå»,

**

Ja, det er sannelig et godt tema for Vinterfestspill i år. Et strålende program er det også – bare se på artistene i kveld og dagene som kommer!

Men – jeg er jo ikke overrasket over at vi inviteres inn til fantastiske opplevelser her! Jeg kjenner mange av de ildsjelene som står bak Vinterfestspill, og de er virkelig ildsjeler.

Og så må jeg nesten tillate meg å si, i all beskjedenhet; Om det er et lokalsamfunn i landet som virkelig tar kultur på alvor – som forstår verdien – så er det nettopp her.

Fortellingen om Vinterfestspill er en fortelling det er verd å dvele litt ved. I fjor feiret Vinterfestspill i Bergstaden 25 år, og jeg skal ikke gjenta alt som ble sagt om festivalen i den forbindelse. Men jeg tror fortellinga om Vinterfestspill er en fortelling som følger det samme mønsteret som ligger til grunn for tilblivelsen av mye stor kunst, og andre bragder, som mange nok kan kjenne seg igjen i. For det er en fortelling om drømmer, vilje og mot.

En drøm om å skape noe, formidle noe og dele noe med andre. Og den viljen som kreves for å få til å sette drømmer ut i livet.. Og til slutt motet som skal til når man legger hodet på blokka, og sier til omverdenen; se her. «Her er vi. Dette har vi skapt, og dette vil vi dele med dere». Og det motet som trengs i forlengelsen av dette, gjennom å tenke nytt, ved å gjøre endringer og presentere nye vinklinger, og på den måten utfordre et trofast publikum, og samtidig våge å satse på unge talenter, Dette har Vinterfestspill lyktes med, og det skal de ha honnør for.

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å takke alle her som er med på å gjøre Røros til en så levende, åpen og varm kulturkommune. Dere er med på å gjøre Røros til et godt sted å leve. Et godt vi.
Dette er noe dere alle skal være veldig, veldig stolte av!

Jeg kjenner på takknemlig for å bo i et land, et fylke og en kommune som verdsetter at vi har et levende og variert kulturliv over det hele, og at det er enighet om at slik vil vi faktisk ha det, og vi er villig til å prioritere det, nå og i fremtiden. For uten kulturen blir vi fattige og identitetsløse.

Takk til alle dere som jobber med Vinterfestspill og for Vinterfestspill. Og ikke minst, alle dere som bidrar frivillig. Alle dere som åpner dørene til nye og store opplevelser for oss som publikummere, og dere som viser vei, og tenner gnister i barn og unge – fremtidens kulturutøvere, og morgendagens musikere.

Enhver melodi, all kunst og kultur, begynner et sted med noe som er vårt og hører oss til – før det strekker seg ut og blir noe som hører verden til.

Det er en glede å erklære årets Vinterfestspill for åpnet!