Da Berliner Philharmoniker holdt TV-sendt konsert i Røros kirke 1. mai 2016, var det kulminasjonen av to år med intenst arbeid. Vinterfestspill i Bergstaden hadde ansvaret for produksjonen, i samarbeid med EuroArts og NRK. Over 120 personer var involvert.

Midt i det hele begynte daglig leder Bjørn Nessjø å tenke: Kunne man få noe varig ut av dette møtet med et av verdens fremste orkestre?

Røros kirke 1. mai 2016: Europakonserten til Berliner Philarmoniker under ledelse av dirigent Simon Rattle, solist Vilde Frang. Foto: Monika Rittershaus

Et akademi for framtidas orkestermusikere

Gjennom 2000-tallet hadde norsk musikkutdanning hatt sterkt fokus på solistutvikling. Orkesterspill havnet ofte i skyggen. Resultatet ble tydelig: Norske orkestre måtte hente stadig flere musikere fra utlandet.

– Norske instrumentalister var rett og slett ikke like godt «drillet» i orkesterspill, forteller Nessjø.

Slik oppstod ideen om et nytt orkesterakademi – et samarbeid mellom Vinterfestspill i Bergstaden, og musikere fra Berliner Philharmoniker og deres eget Karajan-Akademie, et av verdens mest prestisjefylte talentprogrammer. Rundt en tredjedel av musikerne i Berliner Philharmoniker har selv vært gjennom akademiet.

1. mai 2016 – samme dag som konserten i Røros kirke ble KonstKnekt offisielt stiftet. I styret satt Erling Dahl jr. (leder), Tor Espen Aspaas, Øyvind Gimse og Christoph Hartmann, oboist i Berliner Philharmoniker og mangeårig gjest ved Vinterfestspillene. Bjørn Nessjø tok rollen som daglig leder.

Berlin, november 2016: Mirjam Kammler, cello, knekt, Edvard Erdal, fiolin, knekt, Sir Simon Rattle, Ragnhild Kyvik Bauge, fiolin, knekt, Michael Grolid, bratsj, knekt, Joakim Røbergshagen, fiolin, knekt. Foto: privat

Fra idé til virkelighet

Pengene var det verre med. KonstKnekt startet uten midler, da Stiftelsen Vinterfestspill i Bergstaden ikke kunne finansiere et akademi.
Løsningen kom fra festspillenes hovedsponsor den gang, Kavlifondet, som tente umiddelbart på ideen. Bare to måneder etter stiftelsen lå en treårig støtteavtale på bordet – 750 000 kroner i året. Da var fem unge strykere allerede valgt ut som de første «knektene».

Den første samlingen ble lagt til Berlin i november 2016. Fem spente musikere fikk øve i selveste Die Philharmonie, orkesterets ikoniske konsertsal. Mentorer var Christoph Hartmann, Walter Küssner, Luiz Coelho og Øyvind Gimse.

– Det var helt surrealistisk, forteller en av deltakerne. – Å stå og spille i de samme rommene som verdens beste musikere, og få snakket med de i kantina i pausene.

Høydepunktet kom da Sir Simon Rattle plutselig stakk innom prøvesalen, slo av en prat – og avsluttet med:
«Jeg må dessverre gå, men da ser jeg dere snart som mine kolleger her i orkesteret.»

Fra Rosendal Kamfest i 2021: Dorian Xoxhi, fiolin, mester, Øyvind Gimse, cello mester, Joakim Røbergshagen, fiolin, knekt, Frida S. Oliver, bratsj, knekt, Johanne Haugland, fiolin, knekt, Hans-Emil Sollesnes, cello knekt, Mikael Grolid, bratsj, mester. Foto: privat

Bygger norske orkestermusikere

KonstKnekt handler ikke bare om talent – men om retning. Målet har hele tiden vært todelt:

1. Å få flere unge, norske musikere inn i ledende posisjoner i norske orkestre.
2. Å hjelpe norske utøvere til å kvalifisere seg for Karajan-Akademiet.

Konkurransen der er beinhard: 400–500 søkere fra hele verden kjemper om 14–15 plasser i dette akadedemiet. De som slipper gjennom, får to års undervisning av musikerne i Berliner Philharmoniker – og mange ender i topporkestre verden over.

KonstKnekt har allerede levert resultater. Flere tidligere deltakere sitter nå som konsertmestere og gruppeledere i norske og europeiske orkestre.
Og i 2024 skjedde det mange trodde var nesten umulig: Michael Grolid (bratsj) ble tatt opp i Karajan-Akademiet – som bare den andre norske musikeren noensinne. Her er hva tidligere «knekt», Michael sier om KonstKnekt: «For meg var det å møte Walter Küssner gjennom KonstKnekt det aller viktigste og beste som kunne skjedd for min utvikling. Han oppfordret meg til å studere videre i Berlin og siden prøvespille for Karajan-akademiet til Berliner Filharmonikerne. Å få studere ved dette akademiet og på Hanns Eisler har virkelig åpnet øynene mine opp for hvordan ting kan gjøres, både klanglig og musikalsk. Jeg har utviklet meg så mye av å få lov til å omgås all denne eksellensen, både av å observere andre og gjennom de fantastiske timene jeg har fått av Walter og andre lærere i Berlin. Jeg hadde ikke vært den samme uten denne muligheten, og jeg vil bygge videre på alt jeg har lært, og fortsette min utvikling videre.»

Ved utgangen av 2025 har KonstKnekt hatt 31 unge musikere gjennom programmet – 16 kvinner og 15 menn.

Intens konsentrasjon når mestere og KonstKnekter øver, her under øvingsuke på Røros i februar 2022. Mester Luíz Fïlíp Coelho på fiolin i forgrunnen og mester Walter Küssner på bratsj i bakgrunnen, begge fra Berliner Philharmoniker. Foto: Ole Wuttudal

Nasjonalballetten UNG og Orkesterakademiet KonstKnekt på Scene 2 i Den Norske Opera & Ballett i Oslo, 2023. Foto: Jörg Wiesner

Samarbeid og støttespillere

Gjennom årene har KonstKnekt samarbeidet med navn som:

• Mahler Chamber Orchestra, (Tyskland)
• The Dudamel Foundation (dirigert av Gustavo Dudamel) (US/UK)
• Princeton University (US)
• Nasjonalballetten UNG

I dag finansieres akademiet av:

• Talent Norge AS
• Sparebankstiftelsen DNB
• Sparebank 1 SMN

En liten idé med stor klang

Fra en enkelt idé i Røros’ vinterkulde har KonstKnekt vokst til et av landets viktigste talentprogrammer for klassiske musikere.

– Vi ønsket å gi unge norske musikere internasjonal erfaring og profesjonelle forbilder, sier Bjørn Nessjø. – Det tror vi at vi har lyktes med.

Og kanskje hadde Sir Simon Rattle rett den gangen i Berlin – flere av de norske «knektene» er allerede godt på vei til å bli hans kolleger.

Fra Festspillene i Elverum i 2024: Victoria Lewis, fiolin, knekt, Robert Kowalski, fiolin, mentor, Andreas Grimstad, bratsj, knekt, Martin Stegner, bratsj, mester, Øyvind Gimse, cello, mester, Balder Hella Mikkelsen, cello. Foto: Anders Lillebo