Artikkel: Reidar Lorentzen
Kavlifondet og Vinterfestspill i Bergstaden
I 2010 besluttet Kavlifondet for første gang å støtte Vinterfestspill på Røros. Det var starten på et godt og konstruktivt samarbeide, og hvor nye milepeler har blitt nådd. Som tidligere styreleder for Kavlifondet har jeg blitt bedt om å si noe om dette samarbeidet. Siden jeg også på Røros har fått mange spørsmål om Kavli og Kavlifondet så har jeg valgt å inndele dette som følgende:
1. Om Kavli og Kavlifondet
2. Hvorfor støttes Vinterfestspill
3. Opplevelser av Vinterfestspill
1. Om Kavli og Kavlifondet
Olav Kavli startet selskapet Kavli i 1893, for 125 år siden. Hans sønn og etterfølger Knut var gift med Karin Kavli, en meget anerkjent og fargerik svensk skuespillerinne, regissør og teaterdirektør. De var barnløse og jeg tror det er riktig å se Kavlifondet som deres juridiske barn. «Barnet» ble født i 1962 og overtok eierinteressene i Kavlikonsernet. På denne måten fikk ekteparet både uttrykt sitt samfunnsengasjement og hindret at Kavlikonsernet ble splittet opp etter deres død.
Dette er bakgrunnen for at en norsk allmennyttig stiftelse ble eier for et større internasjonalt matkonsern med produksjon i flere land. I Norge inngår blant annet merkevarene til Kavli og det heleide Q-Meieriene. Utenfor Norge finnes også flere andre kjente merkevarer. I utlandet er ikke slike eiermodeller som Kavlifondet representerer så uvanlig, men i norsk sammenheng er Kavli unik. Så har vi da også fått mange spørsmål rundt denne strukturen og la oss her gå inn på noen av særegenhetene.
Den allmennyttige virksomheten er hovedformålet til Kavlifondet. Men for at denne skal finansieres og utvikles, så blir også to andre oppgaver viktige. Utøvelse av eierskapet i Kavlikonsernet og forvaltningen av finansielle midler. Enkelte stiller spørsmålet om en slik eiermodell kan være effektiv i økonomisk forstand. Argumentasjonen er gjerne at de kapitalistiske kreftene, med eiere som har et økonomisk insitament, er overlegen i denne sammenheng. Spørsmålet er imidlertid om det alltid er slik. En avgjørende forutsetning for gode resultater er en kvalifisert og motivert ledelse. Jeg har vanskelig for å se at et eierskap som beriker samfunnet ikke er like motiverende som et eierskap som beriker personlige eiere.
Kavlifondets virksomhet er i dag et meget viktig kultur- og motiveringselement i Kavlikonsernet under begrepet: «Verdiskaping for gode formål». Jeg mener dette representerer en konkurransefordel. Jeg mener også at denne eierformen kan ha fordeler med sin uavhengighet og mulighet for langsiktighet. Kanskje var nettopp dette viktig når det gjaldt den lange og vanskelige kampen for QMeierienes eksistens. De resultatene som Kavli har oppnådd understøtter da også denne argumentasjonen. Kavlikonsernet har hatt en betydelig vekst både i omsetning og overskudd. Det er heldigvis mange bedrifter med andre eiermodeller som føler og tar et samfunnsansvar. Men det er likevel en stor prinsipiell forskjell mellom disse og Kavli, som det er viktig å forstå. Kavli driver ikke med sponsing i ordets egentlige betydning. Allmennyttige gjøremål er ikke en del av Kavlis virksomhet. I Kavli er allmennyttig virksomhet selve formålet. Det overskuddet som genereres i konsernet kan kun benyttes til investeringer i konsernet eller til samfunnsmessig innsats innenfor områdene forskning, kultur og humanitært arbeid. I 2018 vil trolig de årlige allmennyttige gavene passere 100 mill kroner.
2. Hvorfor støttes Vinterfestspillene
Årsakene til at Kavlifondet støtter Vinterfestspill kan sammenfattes som følger:
• Kavlifondets strategi
• Ambisjoner og utvikling
• Kompetanse
• Frivillig innsats
Strategi
I følge vedtektene kan Kavlifondet gi sin støtte innenfor humanitært arbeide, forskning og kultur. Kulturbegrepet dekker mange områder. I mange år ga Kavlifondet støtte til mange og ulike kulturaktiviteter. Støtten ble gitt på bakgrunn av innkomne søknader som kunne variere mye, i både bredde og dybde. Etter hvert ønsket man å være mer proaktiv og spisse strategien innenfor hvert av hovedområdene. Innenfor kultur konsentrerte man innsatsen nå om musikk. Og innenfor musikk igjen, ble etter hvert talentutvikling av yngre musikere et satsingsområde. Her var man godt i gang allerede da støtten til Vinterspillene startet, blant annet gjennom De Unges Konsert, hvor nordiske finalister får spille med Bergen Filharmonien i et fullsatt Grieghallen. Et viktig argument for å støtte kammermusikkfestivaler er således å sikre unge talenter scene- og orkestertrening. Vinterfestspill ble derfor tidlig i samarbeidet en ny arena for unge dyktige musikere, uttrykt blant annet ved «Kavlikonsertene».
Ambisjoner og utvikling
Det er viktig for Kavlifondets vurderinger at en støtte kan føre til utvikling av virksomheten og ikke bare til en statisk videreføring og opprettholdelse. Ambisjoner, utvikling og kvalitetsbevissthet blir således viktige kriterier for å oppnå støtte, og ikke minst for å opprettholde denne over år. Her kan man bare være imponert over Vinterfestspill. Mange gode eksempler på dette kan nevnes fra samarbeidsperioden. Men som en god illustrasjon fungerer i hvert fall samarbeidet med Die Berliner Philharmoniker. Orkesteret har lenge stilt med topputøvere på konsertene i Vinterfestspill. Det nære samarbeidet ble også understreket ved at orkesterets årlige TV-overførte Europakonsert ble lagt til Røros Kirke i 2015 med stor suksess. Et arrangement som Kavlifondet aktivt støttet. Og ikke minst det siste ledd i samarbeidet, Orkesterakademiet KonstKnekt. Her deler mentorer fra Die Berliner Philharmoniker kunnskap, holdninger og ferdigheter med unge, dyktige norske musikere som er i starten på en krevende karriere. Alt dette representerer en fantastisk berikelse for Røros, Vinterfestspill og norsk musikkliv, noe som Kavlifondet er stolt å ha bidratt til.
Kompetanse
Kavlifondet må naturligvis vurdere i sin støtte ikke bare om organisasjonen som søker uttrykker planer og ambisjoner, men også om det er trolig at de leverer på dette. Dette er naturligvis mer krevende ved innledningen av et samarbeide enn når man har erfaringer og tillit å bygge på. Disse vurderingene har hele tiden vært enkle når det gjelder Vinterfestspill. Alle ledd, styret, administrasjon, kunstnerisk ledelse og det store frivillige apparatet, som muliggjør gjennomføringen, er preget av imponerende ressurser. Høy profesjonalitet, mye idealisme, stort engasjement og hyggelige serviceinnstilte mennesker er særtrekk som er lett gjenkjennelige både for publikum og samarbeidspartnere.
Frivillig innsats
Kavlifondet vektlegger at den støtte de gir er viktig for organisasjonen, fyller et klart behov, blir effektivt utnyttet og kan inspirere til innsats. Det er heldigvis flere kilder til allmennyttig virksomhet. Grovt kan vi for dette formålet dele den i tre kategorier:
• Privat frivillig innsats
• Privat finansiell støtte
• Offentlig støtte
Privat frivillighet, eller om man vil dugnadsinnsats, er en svært viktig kilde for i det hele tatt å opprettholde mange aktiviteter og arrangementer. Røros samfunnet er særlig imponerende i denne sammenheng. Frivilligheten kommer til uttrykk på mange arrangementer og ikke minst når det gjelder Vinterfestspill. Dette er naturligvis viktig for både effektiviteten og engasjementet og vektlegges høyt av Kavlifondet.
Dette kan man også se i et større perspektiv: Det er meget viktig at kilder til allmennyttig virksomhet utvikles og ikke tørker opp. I denne forbindelse er det etter min mening også viktig å ha gode alternativer til offentlig virksomhet. Statens store engasjement i den frivillige sektor kan det sies mye positivt om, men faren er også at dette kan resultere i en uheldig avhengighet, passivisering og skjeve prioriteringer.
Derfor er alle private kilder til allmennyttig virksomhet viktige og det er en oppgave i seg selv at disse stimuleres. Også fordi jeg er sikker på at den frivillige innsatsen har en konsekvens og positiv verdi for samfunnet som går langt utover den enkelte aktivitet eller arrangement.
3. Opplevelser av Vinterfestspill
Den ideelle stiftelsen Vinterfestspill i Bergstaden har som formål å spre musikkglede og musikkinteresse blant så vel tilhørere som utøvere. Et flott formål, som jeg mener oppfylles på en svært god måte. Det virker som om den entusiasmen som publikum føler, også deles av, eller smitter over på, utøverne. For oss alle synes dette å være noe positivt annerledes. Alt starter med at det ligger til grunn et meget høyt kvalitetsnivå i program, artister og utøvelse. Jeg velger ikke å fremheve noen spesiell konsert, eller høydepunkter. Det er to grunner til dette:
For det første føler jeg meg ydmyk i forhold til å foreta en rangering. For det andre så er det meste så bra at det føles riktig å holde seg til «ingen nevnt, ingen glemt». Et viktig poeng er imidlertid at den terskel som mange kan oppleve på klassiske konserter i form av alvor, stivhet og avstand er senket på Vinterfestspill. Men ikke slik at kvalitetsinntrykket reduseres, men slik at det hele blir mer hyggelig og tilgjengelig. I innstillingen fra Daglig Leder i Kavlifondet til styret har følgende uttrykk blitt benyttet: «Vinterfestspill kjennetegnes av høy kvalitet i en ekte og intim atmosfære». Det er kort, men godt formulert.
Skal man søke videre i hvorfor dette skaper slik begeistring, tror jeg det har å gjøre med hva jeg vil kalle de gode vekslinger og kombinasjoner.
La meg forfølge dette noe nærmere: Vi opplever spennende vekslinger mellom det seriøse og det lekne både i utøvelse og repertoar. Man kommer på mange måter «nærmere» når topp profesjonelle musikere deltar i både krevende konserter på høyt internasjonalt nivå og samtidig utfolder seg på arrangementer som Kammers-kommers. Vekslingene og samspillet mellom etablerte topp musikere og unge lovende utøvere gir ikke bare en stor musikkopplevelse der og da. Det gir også et perspektiv og innsyn i de ambisjoner og krav som ligger til grunn for den videre musikalske utvikling. Røros gir i seg selv en fantastisk ytre scenografi for hele arrangementet. Blant gamle hus og gode mennesker, på en tid som gir et hint om vår, spiller man i dobbelt forstand på et mangfold av arenaer. I et industrilokale, en låve, et pensjonat, et snekkerverksted, et museum, hos Frelsesarmeen, i Menighetshuset, i Sangerhuset, i Storstuggu og selve «katedralen» Røros Kirke. De vekslende scenene gir i seg selv et eget liv og bevegelse i arrangementet. Det øker mangfoldet fordi rammene i seg selv blir en del av konsertens uttrykk.
Og midt i alt det klassiske overraskes det med andre musikkuttrykk og topp artister innenfor kategorier som pop, rock, jazz og folkemusikk. Jeg tror dette er et viktig innslag i Vinterfestspill. Jeg forstår naturligvis at det her må være en fin balanse, det er jo først og fremst en kammermusikkfestival. Men dette oppleves ikke som noe publikumsfrieri, men tvert imot noe som beriker og utrykker slektskap og respekt for andre musikkretninger. For mange av oss som ikke er så bevandret innenfor klassisk musikkteori og -historie, så er også den pedagogiske siden godt ivaretatt. Innledningene til konsertene er interessante aperitiffer. Og de musikalske foredragene er et kapittel for seg selv i underholdende kunnskapsformidling. Og igjen benyttes humor som et virkemiddel for engasjement. Disse belysningene er ikke bare interessante der og da, men øker også interessen for mer forståelse og kunnskap. Styret i Kavlifondet har flere ganger kombinert en samling med deltagelse på Vinterfestspill i disse årene. Det er ingen tilfeldighet.
Da gjenstår det å takke for mange særlig hyggelige og interessante opplevelser så langt, og ønske et hjertelig lykke til med 20 års jubileum i 2019.
Tekst: Reidar Lorentzen, tidligere styreleder for Kavlifondet