Artikkel: Olav Sonstad: Strålende spill og fest og bugnende vinter!

Også i år lot vi oss forføre av marslyset og ”den femte årstid” til å besøke Bergstaden og Vinterfestspillene, og la det være sagt med det samme: Husrom har vi allerede bestilt i Ertzscheidergaarden for Vinterfestspill 2010!

Men det var nok med en viss uro og spenning vi smøg oss inn i et trangbodd konsertlokale i Frost-gården til det aller første vinterfestforspill. Ikke hadde byen møtt oss med de vanlige friske feiende vindkast i gatene opp fra jernbanestasjonen, og da vi senere på kvelden fant veien til åpningskonsertens fødselsveer, var det slett ikke noen 15-20 sviende kuldegrader under en gnistrende fullmåne over slagghaugene og Doktortjønna. Og Bergstadens mektige Ziir stod lukket og taus i flomlyset, og det var en ny kunstnerisk leder som skulle åpne fru Musicas overflødighetshorn som så rikelig har drysset skjønnhet over alt og alle under tidligere festspill. Skulle det bli en aldri så liten nedtur for oss som hadde opplevd så mye vakkert og varmende under tidligere festspill?

Men så holdt det så det monnet! I ettertid er det den vakre helheten og den frodige musikkgleden som fyller tankene, men noen høydepunkt lyser litt ekstra i minnet: Marianne Thorsen som tok over etter suverene Tor Espen Aspaas, bestod prøven med glans, og gav oss mange store musikkopplevelser sammen med dyktige kolleger disse dagene i fjellet. Og det var purunge Ann Hou som var ”storveis underveis” og utenfor programmet slo an tonen på overbevisende måte allerede under åpningskonserten! Eller det var Isa Katharina Gericke som trollbandt noen hver med sine lieder og romanser og sin varme formidling!

Og da Gould Piano Trio tok Haydns moll-toner i sine hender tidlig søndag morgen, ble det en mektig solrenningskonsert uten at noen vintersol flommet over vidda! Men høydepunktene var enda flere og så mange, og da tonene ebbet ut sent på søndag, kom en overraskende tanke smygende: Men det gikk da faktisk bra uten Ziir’en også? Og det var da egentlig litt godt med lun peisvarme mens vi ventet i køen foran flotte Storstuggu og tenkte tilbake på endeløs og hutrende ventetid foran kirka og langt ut i Kjerkgata i tidligere år!

Så til slutt noen forsiktige funderinger fra en takknemlig publikummer:
Neste års festspill er nok i de aller beste hender, selv om utskiftingen er stor. Og med en stor takk til den ”gamle” garde for deres ”gyldne drypp av dage” til oss som har lyttet og fått oppleve, så vil vi våge oss til noen få refleksjoner:

Kanskje åpnings- og/eller avslutningkonserten etter hvert bør legges tilbake til Bergstadens Ziir som mer enn noe annet er selve kulturportalen i Røros? Kanskje er det noe av Vinterfestspillenes styrke at de kan tilby konsert-opplevelser i en bukett mangeartede lokaler, som det flor av tulipaner som har vært festspillenes fargerike kjennemerke i alle år? Og kanskje et enda mer mangfoldig kulturtilbud kan flettes inn blant musikk og sang i form av dans, ballett og lyrikk, slik det allerede har vært gjort med stort hell i tidligere festspill? – Men i store trekk har Vinterfestspill på Bergstaden funnet en form som vi nødig vil gi slipp på!