«Johan Falkberget arbeidet i til sammen 19 år fra 1940 med sin episke romansyklus Nattens brød.

I dette stort anlagte firebinds verket møter vi en rekke sterke, lysende skikkelser med den uredde og visjonære An-Magritt i sentrum. Stedet er Røros, og gruvesamfunnet er i full drift.

Falkberget makter å tegne troverdige og engasjerende bilder av både mennesker, tider og livsskjebner på en måte som få andre norske forfattere har gjort ham etter. Handlingen i bøkene beveger seg på en rekke ulike nivåer – det historiske Røros som en viktig inntektskilde for myndighetene, gruvedrift og tidlig industrihistorie som en politisk faktor, betydningen av innovasjon for å lette arbeidernes kår, og Røros-samfunnets egen menneskelige dynamikk i skjæringspunktet mellom middelalder-basert landbruk og sentraleuropeisk industri. Men først og fremst er det en historie om mennesket i endring, legemliggjort gjennom An-Magritt: Hennes liv og tider, lausunge-bakgrunn, stillferdige styrke, visjonære kraft og utholdenhet.

Persongalleriet i bøkene er enormt, og det sier seg selv at enhver dramatisering av en slik omfattende historie må gjøre valg: Man kan fokusere på et ekstrakt av en hovedhandling slik Arne Skouen gjorde i filmen «An-Magritt» (1969), man kan skape en lang fortsettelsesfortelling, eller man kan ta utgangspunkt i ett konkret moment. Jeg har valgt det siste i den foreliggende kammeroperaen Kølfogden, der alt handler om dialogen mellom An-Magritt og Hedström. Det er Falkbergets autentiske tekster som får lyde – ingen tilpasset libretto-dramatisering.

Jeg har lenge vært fascinert av den komplekse skikkelsen «Kølfogden» – kullfogden i Nattens Brød-tetralogien – Johan Hedström – gammel svensk karolineroffiser som falt (!) ved Kalmar lenge før handlingen i bøkene starter. Hans nærvær skaper alltid bevegelse og endring i historien, og han viser seg etter hvert
stadig mer som en åndelig, praktisk og faglig veileder for An-Magritt. På sitt forfalne øk av en hest og med sin loslitte gamle uniform har han en underlig evne til å dukke opp der han trengs mest, og ingen stiller spørsmål ved hans «umulige» personlige bakgrunn og historie. Kullfogdens arbeidsområde handler primært om å sørge for at kullbrenslet som skal holde gruvedriften i gang har god nok kvalitet. Allerede på dette nivået aner vi symbolkraften i Falkbergets verden: Kullfogdens primære oppgave er altså å formidle energi til et helt samfunn, både det eksisterende samfunnet og det samfunnet som skal komme. Etter hvert som An-Magritts personlige liv knyttes stadig sterkere opp mot gruvesamfunnets, blir hennes fortid og nåtid avgjørende for hele samfunnets fremtid.

Hedström kommer noen ganger ridende mens han sitter baklengs i salen; altså beveger han seg forlengs i samtiden samtidig som han skuer tilbake mot fortiden. Andre ganger er han oppsiktsvekkende visjonær: Han oppmuntrer An-Magritt til å ta i bruk moderne teknikker i korndyrking, noe som får hennes avlinger til å bugne når andres slår feil.

I det hele tatt blir den «umulige» Hedström-skikkelsen ettersom handlingen skrider frem mer og mer en åndelig veileder, både for An-Magritt, for Johan Falkberget som forfatter og for oss som lesere. Hedströms monologer får stadig mer form av lignelser, og på bakgrunn av dette og flere andre forhold oppstår til slutt en sterk fornemmelse av at han rett og slett er en Kristus-apparisjon – ikke en som styrer folks liv, men gjør de rette livsvalgene mulig.

Arbeidet med Kølfogden har vært en fantastisk reise. Jeg er Norges mest betydelige Falkberget-forsker Eiliv Grue uendelig takknemlig for all assistanse, likeens staben ved Vinterfestspill i Bergstaden på Røros.»

Wolfgang Plagge
Komponist

Slik følger du Kølfogden under urpremieren

Kølfogden
– en kammeropera etter Johan Falkbergets tetralogi «Nattens brød»
Urfremførelse, Røros 18. mars 2023

1: Instrumental ouverture
Vi stifter bekjentskap med Kølfogdens «Eins- Zwei-Blixt!»-utrop og hans halte hest.

2: Kølmilen
Det har vært en ulykke ved en av kullmilene og man frykter at et menneske har falt oppi. Hedström får den sårede An-Magritt ut av milen.

3: I Falun
Kølfogden forteller den hardt sårede An-Magritt en historie om Grobladets legende kraft.

4: Natt i fjøset
Hovistuten, An-Magritts trofaste hjelper, er blitt utsatt for en grusom kastrering. An-Magritt tilbringer natten i fjøset hos den dødssyke oksen og forsøker å trøste den. I hennes fantasi anklager oksen henne for handlingen, og hun kjemper med både selvbebreidelse og egne minner.

5: Såkornet
An-Magritts åker sto fin og gyllen mens resten av åkrene ikke ville spire. Etter å ha avslått et lån, legges hun for hat. Hedström forsøker å mildne hennes stridslyst. Folkesladderen fører henne i tukthuset for et barnemord hun ikke har begått.

6: Mellomakt (instrumental)

7: I lænker ligger dine børn
Hedström rir forbi kirken. I det stålblanke nattelyset stanser han mellom gravkorsene og stiger ut av salen. Han holder øket i bikslet. Inne i kirken synger en sølvklar stemme. Hedström blir stående som forsteinet.

7b: Den ensomme vandrer

8: Det signede åk
Hedström kom rir opp i tregrensen og visiterer milene til An-Magritt. Han romsterer i sadeltasken, tar frem loddsnoren, blyloddet og Christiern Pedersen «Jærtegns-Postillen».

9: Hos hytteskriver Tvedt
Tidlig neste morgen avlegger Hedström årets extrakt for hytteskriver Tvedt. Han lovpriser An-Magritts innsats.

10: Hovistuten
An-Magritt ligger på slagbenken og sover. Hun drømmer om Hovistuten som ble stjålet fra henne da hun var i arresten.

10b: Lovsangen fra alders tid

11: Johannes og An-Magritt
Johannes og An-Magritt går sammen opp kirkegulvet i mørket. De kneler ved alterringen og gir hverandre ekteskapsløfter. I skyggen står en obskur skikkelse.

11b: Vår lagnad har talt

12: Hedströms loddsnor
Kølfogden forsøker å fortelle An-Magritt om sin bakgrunn, men han skremmer henne.

13: Hedströms bønn
Hedström ber Gud om å verne An-Magritt.

14: Johannes
Johannes, An-Magritt og Hedström befinner seg på reise. Johannes faller for to geværskudd fra en skjult attentatmann.