Kølfogden – en enigma
Wolfgang Plagge har dykket ned i Falkbergets tekster, med god hjelp fra forfatter og Falkberget-forsker Eiliv Grue. Dette har resultert i kammeroperaen Kølfogden. Her skriver Wolfgang Plagge selv om handlingen i operaen og arbeidet med den.
Fra 1940 og 19 år fram i tid arbeidet Johan Falkberget med sin episke romansyklus NATTENS BRØD. I dette firebinds verket møter vi en rekke sterke, lysende skikkelser, med den uredde og visjonære An-Magritt i sentrum.
Falkberget makter å tegne troverdige og engasjerende bilder av både mennesker, tider og livsskjebner på en måte som få andre norske forfattere har gjort ham etter. Handlingen i bøkene beveger seg på en rekke ulike nivåer – det historiske midtnorske gruvesamfunnet som en viktig inntektskilde for myndighetene, gruvedrift og tidlig industrihistorie som en politisk faktor, betydningen av innovasjon for å lette arbeidernes kår, og Røros-miljøets egen menneskelige dynamikk i skjæringspunktet mellom middelalder-basert landbruk og sentraleuropeisk industri. Men først og fremst er det en historie om mennesket i endring, legemliggjort gjennom An-Magritt: Hennes liv og tider, lausunge-bakgrunn, stillferdige styrke, visjonære kraft og utholdenhet.
Persongalleriet i bøkene er enormt, og det sier seg selv at enhver dramatisering av en slik omfattende historie må gjøre valg: Man kan fokusere på et ekstrakt av en hovedhandling slik Arne Skouen gjorde i filmen «An-Magritt» (1969), man kan skape en lang fortsettelsesfortelling, eller man kan ta utgangspunkt i ett konkret moment. Jeg har valgt det siste i kammeroperaen KØLFOGDEN, der alt handler om dialogen mellom An-Magritt og Hedström. Det er Falkbergets autentiske tekster som får lyde – ingen tilpasset libretto-dramatisering.
Jeg har lenge vært fascinert av den komplekse skikkelsen «KØLFOGDEN» – kullfogden i Nattens Brød-tetralogien – Hedström – gammel svensk karoliner-offiser som falt (!) ved Kalmar lenge før handlingen i bøkene starter. Hans nærvær skaper alltid bevegelse og endring i historien, og han viser seg etter hvert stadig mer som en åndelig, praktisk og faglig veileder for An-Magritt. På sitt forfalne øk av en hest og med sin loslitte gamle uniform har han en underlig evne til å dukke opp der han trengs mest, og ingen stiller spørsmål ved hans «umulige» personlige bakgrunn og historie. Kullfogdens arbeidsområde handler primært om å sørge for at kullbrenselet som skal holde gruvedriften i gang har god nok kvalitet. Allerede på dette nivået aner vi symbolkraften i Falkbergets verden: Kullfogdens primære oppgave er altså å formidle energi til et helt samfunn, både det eksisterende samfunnet og det samfunnet som skal komme. Etter hvert som An-Magritts personlige liv knyttes stadig sterkere opp mot gruvesamfunnets, blir hennes fortid og nåtid avgjørende for hele samfunnets fremtid.
Hedström kommer noen ganger ridende mens han sitter baklengs i salen; altså beveger han seg forlengs i samtiden samtidig som han skuer tilbake mot fortiden. Andre ganger er han oppsiktsvekkende visjonær: Han oppmuntrer An-Magritt til å ta i bruk moderne teknikker i korndyrking, noe som får hennes avlinger til å bugne når andres slår feil.
Etter som handlingen skrider fram, blir den «umulige» Hedström-skikkelsen mer og mer en åndelig veileder, både for An-Magritt, for forfatteren Johan Falkberget og for oss som lesere. Hedströms monologer får stadig mer form av lignelser, og på bakgrunn av dette, og flere andre forhold, oppstår til slutt en sterk fornemmelse av at han rett og slett er en Kristus-apparisjon – ikke en som styrer folks liv, men gjør de rette livsvalgene mulig.
Arbeidet med operaen KØLFOGDEN har vært en fantastisk reise. Jeg er Norges mest betydelige Falkberget-forsker, Eiliv Grue, uendelig takknemlig for all assistanse, likeens staben ved Vinterfestspill i Bergstaden.
Tekst: Wolfgang Plagge